Bildet av den norske skolen

Hei, jeg er en lærer.  Jeg er en som begynner å få nok av skremmebildet som tegnes av den norske skolen. Her om dagen satt det en kunnskapsminister  og snakket ned den norske skolen. Han snakket om forskjellsskolen her i landet. En skole han selv har vært ansvarlig for i nesten 3,5 år…

For det  er vanskelig for en lærer å vite hva som er agendaen til landets norske politikere. Handler det om makt, eller et reelt ønske om utvikling?Sett fra gulvet virker det som om det er et sterkt ønske om å utøve sterk politisk kontroll, gjerne basert på den forståelsen av den norske skolen er dårlig, eller at den  i beste fall er middels og derfor trenger fast styring.

Styring, ja.

Jeg bare minner om Kristin Clemet ga forhandlingsretten fra staten til KS. En av følgene av dette er den negative lønnsutvikling lærere har hatt siden 2005, sammenlignet med grupper med like lang utdanning. Vil ikke politikerne ha dyktig lærere i fremtiden? Da må de sannelig gjøre noe med lønnsnivået, og ikke starte i motsatt ende med mastergradutdanning ( med mange lite motiverte studenter allerede- de minst fornøyde i landet http://www.forskerforum.no/dristig-a-innfore-master-for-laerere-na/).

De mange reformer, vedtatt av politikerne selv, har altså ikke lyktes, derfor trenges fast styring. ..Så fremt den norske skolen er dårlig, eller i beste fall middels…

Spørsmålet da er om bildet av at  den norsk skolen stemmer. At den er dårlig, ikke sosialt utjevnende og at den er i beste fall middels, sammenlignet med andre land?

Den norske skolen ligger i verdenstoppen (OECD) når det gjelder sosial utjevning. Vi ligger også i verdenstoppen når det gjelder lesing (OECD). http://www.oecd.org/pisa/data/. Vi ligger over gjennomsnittet på de fleste parametre i pisa, og har gjort det over tid. Tolk det som du vil..

Hva så med  innad i riket?  I januar kom det en ny undersøkelse om den norske skolen. Den blir  kalt skolebidragsindikatoren.  Skolebidragsindikatoren glatter ut tallverdien fra nasjonale prøver og eksamen. Den rangerer mellom 1 og 6 med nasjonalt snitt på 3,4p. Aftenposten gikk kraftig ut med hvor ille det sto til i Finnmark. Det er klart at en del skoler i Finnmark skårer lavt i undersøkelsen, men samtidig synes utspiller noe tendensiøst. For på indikatoren kommer bare Finnmark ut 0,19p bak Oslo. Det er også store lokale forskjeller, som har andre forklaringer enn forskjellsskole-Norge. To stikkord er kommunebudsjett og sosioøkonomiske forhold. Vil statsråden ,og andre politikere ,forandre på disse faktorene?

Karaktersnittet for avsluttet grunnskole ligger mellom 4,0 og 4,2 landet over. Forskjellene landet over er med andre ord ikke store, hvis vi bruker disse parametrene.

Har vi da en forskjellsskole her i landet? Svaret må bli nei, men at det finnes utfordringer i både Finnmark og på østkanten i Oslo. En sammenligning by mot land, smaker litt av for mye kommunereformfeber spør dere meg, for både Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag er fylker med distriktskommuner som gjør det meget bra, bare for å ta noen eksempler.

Så Herr statsråd.

Hva nu? Hvorfor tegner du opp dette kartet for oss? Er det for at skolen trenger mer penger? Det er ikke det signalet vi har mottatt fra deg. Du har snakket om samordning.

Er det flere kaniner i hatten? Eller kanskje det er på tide å samordne statistikken, eller i de miste være forsiktig med bruke den, når kartet ikke stemmer med terrenget.

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s