Hessdalen

Å , Hessdalen med sine kvite bjørkelier.
Jeg glemmer ei heller sommernattens lyse stier.
Og vårbekkens brusende sprut og skval
Å, se, septemberfargene over fjell og dal.

Her er vakkert til alle tider.
Og her er natur til alle sider.
Her vandret veidemannen en gang blant sten og ur.
Og i dag vandrer barnefamilien ut på en liten fisketur.

Her kjennes det iskalde vinddrag fra Røhovdets skalle
Vi kjenner noe felles, vi alle.
Og det er kjærlighetens til dalens skjønne velde.
Fra høge topp til mørke svelget.

Og her er vi alle liten. Og stor.
Her minnes vi storjegere som for.
Fisken vi mistet, bukken som sprang.
Den gode setervollen på bestemors fang.

Og jeg lengter dit, til denne kultur.
Den er innmeislet i vatn, fjellbjørk og grå stenur.
Og det fjerne blikket fjellkaren mot nord.
Jeg kommer igjen, det er mitt ord.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s