Retrospektiv krenkelse

I disse dager virker det som enkelte statuer har tråkket på en sensitiv nerve hos en del mennesker. Spørsmålet rundt om hvor mye rasisme vi har i samfunnet vårt, formelt eller uformelt raser rundt omkring. Kampen om ståstedsanalysen blir mer og mer uforsonlig. Og midt oppe i dette vil noen altså statuere et eksempel om å fjerne statuer av for lengst forgangne menn som Ludvig Holberg og Winston Churchill. Menn fra en helt annet samfunn, i en tid med andre idealer enn våre.

Den ene (Holberg) var vokst oppunder det kongelige enevelde, der samfunnsklassene var strengt adskilt (også kalt stendersamfunnet), den andre (Churchill) var vokst opp i det britiske imperiets glansdager, der koloniherrer fra ulike land så å si slukte hele Afrika.  Det er neppe å forvente at disse to herrer skulle ha et politisk korrekt og tidsriktig syn anno 2020 på samfunn og begivenheter rundt seg?

Når jeg går i Nidarosdomen, eller ser bilder av pyramidene i Egypt vet jeg jo at de er bygd på slavedrift og fra  bøter en ganske så altomfattende kirkemakt greide å utnytte for sette opp praktbygg. Jeg ser virkelig for meg Ramses og Erkebiskop Øystein tenke på hva ettertiden vil bedømme dem på, om ikke akkurat monumentale bygg i en mye mer religiøs og mytisk tid enn vår egen?

Men skal jeg bli krenket over det? Vil det gjøre samfunnsdebatten bedre om vi blir retrospektiv i våre analyser av dagens samfunn? Skal en statue fortelle meg om ståstedsanalysen i dagens samfunn? Det er jeg redd kan bli noe upresist.

Skal jeg velge å bli krenket over at det var slavedrift i Sørstatene, eller skal jeg velge å hylle Abraham Lincoln som opphevet slaveriet i 1863? Verden har tross alt gått fremover, selv om ikke har kommet i mål på langt nær. Verden har tross alt utviklet seg i mer positiv retning enn vi kunne drømme om etter 2.verdenskrig.

Når jeg ser statuen av Winston Churchill vet jeg at han ble født i det britiske imperiets sine glansdager, en tidsperiode som i historiebøkene ble kalt imperialismen. Det er lett å glemme at Churchill ikke ble gjenvalgt ved valget i 1945. Dette viser også at samtiden var i stand til bedømme denne mannens karakter, som en kriger og ikke en samfunnsbygger.

Når jeg ser statuen av Olav Tryggvason vet jeg at han slaktet ned hedenske nordmenn som ikke vil føye og bli  kristnet. Hans metoder ser ikke ut til å bare vekket sympati hos den kristne og høymiddelalderske sagaskriveren Snorre Sturlason, noe som kan være lett å glemme når en leser den ganske omfangsrike Snorres kongesagaer.

Til og med Stalin har statuer etter seg. Mange ser ut til ha glemt av mye av Stalins virksomhet ble fordømt under 20.partikongress i Moskva i 1956. Josef Stalin ble få år etter sin død kritisert av sine egne, både for personkulten og utrenskningene han var ansvarlig for.

Med andre ord har også samtiden også vurdert og bedømt sine ledere på godt og vondt

Listen kan forlenges nær sagt ut i det uendelige.

For den som har lest Jeppe på Bjerget kan en ane et hjerte for de som er aller nederst i samfunnet. Med tanke på den tid dette stykket ble skrevet vil jeg anse Ludvig Holberg som en person som var forut sin tid, selv om det hevdes at vedkommende skal ha investert i den danske/norske slavehandelen. Bønder var å anse som produksjonsmidler på denne tiden slaver som slaver.

Den som har lest sin krigshistorie vet Winston Churchill var det eneste håpet i det mørke året 1940. På andre områder kan det hevdes han var svært konservativ, at India fremdeles skulle være « juvelen i kronen» frem mot 2.verdenskrig viser jo at  han var opptatt av bevare det britiske hegemoniet over koloniene. Og det siste er jo ikke bra sett med våre øyne.

Likevel, det er ikke noe irrasjonelt å irritere seg over for lengst døde menn på sokkel? Å bli retrospektivt krenket for noe som hører historien til? Menn og kvinner må i ettertiden bli bedømt over hvem de var i sin samtid, og ikke minst hvilken tid de hørte til.

Mye av det viktigste vi har fått innen vitenskap/matematikk og filosofi ble til i en slavestat som Hellas.. Tanken om demokrati omfattet bare de som var privilegerte, en tanke som senere utviklet seg i takt med samfunnsendringene til å omfatte alle. Skal vi rive ned alle byggene som er bygd med slavehender i antikkens Hellas, for ikke å snakke om Roma??

Det kan virke som det ikke er nok å bli krenket over i samtiden når en må grave i fortiden. Eller så begynner noen å gå tom for argumenter. Den som leser historie vil bli skuffet hvis en leter etter noen som vil bekrefte sin egen ståstedsanalyse. Historie er alt for komplekst for det.

I høyutdannelsessamfunn som vårt må vi kunne forvente at flere politiserer mindre og leser mer.

Ludvig Holberg
Statue av Ludvig Holberg i Bergen. Bilde  hentet fra BT.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s