Det man elsker tukter man

Den -eller det man elsker- tukter man.
Fjellet.
Dit så mange av oss drar. Til alle årstider.
Fjellet.
Det som betyr så mye for oss, det har det gjort til alle tider.
Fjellet.
Er barndomsminner og ungdomsskratt.
Det er en del av meg og deg. Vår kulturarv.
Fjellet.
Her vandrer fremdeles villreinen, jerven og en annen fjellrev.
Fjellet.
En gang så uberørt. Nå så omkranset av sivilisasjon(?).
Fjellet.
Et ess i kortstokken for å tjene noen kroner.
Fjellet.
Så presset. Fra sivilisasjon og klimaendringer.
Fjellet.
Der breen krymper år for år.
Fjellet.
Der ren villmark snart er knopper på et kart.
Fjellet.
Der rypekullene fremdeles kan være mange.
Fjellet.
Der kongeørnen siger inn med nordvesten.
Fjellet.
Det er håp. Det er endringer. Folk ser verdiene av det.
Fjellet.
Det er vårt. Og vi elsker det. Det er en av våre blodbaner.
Fjellet.
Når kan vi vise at vi elsker det- uten å måtte ødelegge?
Fjellet
Jeg håper vi snart stryker deg med hårene.